Utveksling – En investering i fremtiden!

Written by Admin on . Posted in Reisebrev

iPad_speak copy

I flere år hadde jeg lest utvekslingsblogger og samlet inn all info jeg kunne finne. Likevel var det ingenting som kunne forberede meg på hvordan et utvekslingsår kom til å bli. I august la jeg Norge bak meg og fløy over dammen mot det ukjente. Jeg skulle tilbringe ti måneder i sørstaten Texas.

Jeg må helt ærlig si at jeg var en av personene som virkelig ikke hadde en nerve før jeg dro. Selvfølgelig var jeg spent, men det var nok mamma og pappa som var mest nervøse, det var jo tross alt de som måtte bli igjen i Norge og se dattera deres reise avgårde alene.

Den første åpenbaringen min i Texas var at skolen kom til å ta stor del i hverdagen min. I USA er nemlig fritidsaktiviteter i samarbeid med skolen, og mange av lærerne er trenere eller instruktører i ulike aktiviteter. Selv har jeg drevet med teater siden jeg var liten, og engasjerte meg fort i skolens teatergruppe, Mustang Theatre. Det var noe av det lureste jeg kunne gjøre. Det å delta i en sport eller annen aktivitet vil jeg si er ganske avgjørende for trivsel da det er den enkleste måten å bli kjent med andre ungdommer. I teateret fant jeg noen av bestevenninnene mine gjennom hele året, og hele gruppen dro på mange turer og brukte mye tid sammen. De var som en familie for meg.

Når det gjelder skolesystemet, var det kanskje den største forandringen. Det å kalle lærerne sine for «Sir» og «Ma’am», og få pass for å gå på do var ganske uvant. I tillegg hadde vi kleskoder som det ikke alltid var like lett å følge i en stat med et så varmt klima. Timeplanen var lik hver dag, og lærerne hadde egne klasserom som de dekorerte etter hvilket fag de underviste i. Du kunne gå i klasser med folk som var et år yngre og et år eldre enn deg da fagfordelingen er løsere enn i Norge. Fagmessig var ikke nivået så altfor høyt og det var morsomt å få best karakter i engelsk da man er utvekslingsstudent. Likevel legger amerikanerne stor vekt på utseende, og jeg måtte legge mye arbeid i å presentere prosjekter på en kreativ måte. Til slutt kan man ikke unngå å nevne den fantastiske skoleånden amerikanerne har. Aldri har jeg sett lærere og elever som er så engasjert og stiller opp til de grader for skolen sin, og selvfølgelig, fotballaget.

Det var virkelig en stor forandring å komme fra liberale Norge til konservative og religiøse Texas. Flere ganger i løpet av året tenkte jeg «hvorfor gjorde jeg dette?!», men i ettertid er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk oppleve en kultur så ulik min egen. «Fast food», mangel på kollektivtrafikk og billige butikker er noen kjennetegn på Amerika. Jeg syntes selv at det amerikanske folket var interessante mennesker. For det første var mangelen på geografi kunnskaper utenfor USA helt ufattelig å forstå! Amerikanere er veldig åpne og hyggelige, men samtidig er det nesten umulig å trenge gjennom fasaden. Jeg fikk også virkelig oppleve det kristne samfunnet hvor det er vanlig å gå kirka to ganger i uka og religionen er en tydelig del i hverdagen.

Et utvekslingsår handler ikke bare om alle opplevelser du får og de nye menneskene du møter. Det er et år hvor du lærer deg selv å kjenne, og finner fram flere biter til livets puslespill. Ikke bare lærer du å ta mer ansvar, bli mer selvstendighet og ta imot utfordringer, men du for et mer åpent sinn og ser verden med nye øyne. I tillegg setter man pris på ting i Norge langt mer enn man gjorde før man dro.

Som med alt annet var det oppturer og nedturer gjennom året. En stor utfordring for meg var å få nok søvn. Det å stå opp fem hver morgen var en stor overgang for meg, og i lengden ble jeg så utslitt at jeg til slutt måtte sette foten ned og passe på helsa. Når det gjaldt familien opplevde jeg søskensjalusi. Det var ikke alltid like lett, men jeg lærte mye om å finne en balanse. Dette året handler om å tilpasse seg noe nytt og annerledes, og jeg er utrolig glad for at jeg slapp å bytte vertsfamilie. Det jeg fortsatt husker som aller kjipest gjennom året var å fylle atten år. I USA er man ikke myndig før man er 21, og jeg må si jeg aldri har følt meg så lite spesiell på en dag som man har ventet på så lenge. Likevel var det et lite pluss at den eneste tingen jeg fikk lov til var å ta med «cowboy» støvlene og gå ut på dansesteder i Houston.

Ønsket om å kunne kombinere to verdener var stor da jeg tilbrakte mine siste dager i Texas. Det er en merkelig følelse å føle at man har to hjem. Norge var som en drøm langt borte, og jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle komme tilbake til det gamle livet.

Jeg unner alle å ta et år i utlandet, for det er et år som vil være med deg for resten av livet. Mitt beste tips er å bruke tiden godt og benytte alle sjanser du har. Vær åpen og våg å prøve noe nytt. Dette er et år du velger hvem du vil være. Så, hva venter du egentlig på?

Hilsen Rebecca